Forslaget til regulering på Korten bør forkastes

Etter SVs mening må den foreslåtte reguleringsplanen for hotell og næringsbygg på Korten, forkastes. Utbyggingen er alt for stor, alt for nær sjøen og ødelegger et område som riktignok var tidligere fylling, men som kan restaureres tilbake til et fint naturområde langs vannet.

Et eksempel på hvordan det kan bli langs Grevestien på Korten, slik det i dag er langs turstien i fuglereservatet på Kilen.

I kommunedelplanen for Korten er området avsatt til kombinert formål – offentlig formål – skole, bolig, kontor og allmennyttige formål. Kommunedelplanen ble vedtatt i 2009, den er altså 15 år gammel. Etter den har vi blant annet fått Naturmangfoldsloven og vi har tilsluttet oss Naturavtalen som ble framforhandlet i Montreal i 2022. Der forplikter vi oss til å verne og bevare 30% av hav og landområder og restaurere 30% ødelagt natur.

I kommunedelplanen ser man for seg en ytterligere utfylling mot sjøen. Etter dagens syn på naturvern er dette ikke lenger aktuelt. Etter at Naturmangfoldsloven kom og etter at Kommunedelplan Korten ble vedtatt, er det kartlagt svært viktig bløtbunnsområder, i tillegg til viktige ålegrasssamfunn inntil dagens kystlinje. Når kystlinja ikke legges lenger ut, må også eventuelle bygninger trekkes mer tilbake. Naturvernforbundet påpeker i sin høring at områdets nærhet til Ramsar-fuglereservatet burde tilsi en konsekvensanalyse. Dette avvises av utbygger fordi det ble foretatt en konsekvensanalyse før kommunedelplanen ble vedtatt. Men kommunedelplanen må vurderes som utdatert fordi det er kommet nye og viktige bestemmelser som skjerper kravet om hensyn til natur og dyreliv. Ikke minst vet vi at Oslofjorden er i en stor krise hvor en av årsakene skyldes utbygginger langs vannet. Den kritisk trua planta åkerrødtopp er registrert i planområdet.

Det er krevende at området som foreslås bebygget er en tidligere fylling, bl.a. med hensyn til eventuelle forurensa masser i grunnen. Men området har de seinere åra delvis blitt tatt tilbake til et naturområde. Etter SVs mening bør det legges til rette for at vi nettopp får en slik buffersone mot grensen til fuglereservatet som går rett utenfor dagens kystlinje.

I den foreslåtte reguleringsplanen flyttes Grevestien mye nærmere vannet og mye av det som oppfattes som gress og siveng mot sjøen i dag, skal bebygges. Kun en av de 5 bygningene som foreslås, ligger på et område som ikke kan betraktes som natur – nemlig dagens bobilplass. Skulle man tenke seg et slags kompromiss her, så kunne det være mulig å bygge to av de planlagte byggene som er lengst fra sjøen. Det betyr at ingen ting bygges mellom nåværende Grevestien og sjøen, dvs at byggegrensen flyttes ca 40 meter lengre fra sjøen. Alt areal mellom dagens Grevesti og sjøen må avsettes til grønstruktur og naturen må restaureres.

De to byggene lengst fra sjøen er foreslått i henholdsvis 4 og 3 etasjer. Det er flat byggegrunn og det skal tas hensyn til klimaendringer og forventede stormfloder. Det betyr i realiteten at byggenes første etasje må være bortimot en etasje over dagens grunn. Innvendingene mot høydene dreier seg om to forhold: At de vil dominere visuelt utsikten til og fra Slottsfjellet, og at det kan forstyrre fuglene. Det siste trenger vi mer kunnskap om, men det er fornuftig å redusere høyden.

Hvorfor er Tønsberg så elbilfiendtlige?

Tønsberg sliter med å oppnå målene om klimakutt. En hovedårsak er biltrafikken. Selv om mange kjøper elbil, er de aller fleste bilene fortsatt fossilbiler som slipper ut klimagasser. Vi må øke andelen som tar kollektivtrafikk og som går og sykler. Men det enkleste er å legge til rette for at flest mulig synes det er attraktivt med elbil. Derfor er det tragisk at Tønsberg framstår som en elbil-uvennlig kommune.  Det vil ikke det borgerlige flertallet endre.

For noen år siden var det vanlig at det var gratis lading og parkering for elbiler i de fleste kommunene. Stortinget vedtok at det ikke skulle være lov å ta mer enn 50% betaling fra elbiler, men det ble gjort som en anbefaling og ikke et lovpålegg. Da vedtok Tønsberg kommune at i vår kommune skulle det være full pris.

Da strømkrisa kom med høye priser, økte kommunen påslaget for å stå på ladeplass fra 6 kr timen til 15 kr timen. Etter at strømprisen har gått ned, krever kommunen samme pris fra elbilistene.

85% av elbilistene lader hjemme. Å lade et 40 kw batteri koster da cirka 30 kr. Men ikke alle kan ha hjemmelading fordi de f.eks. leier p-plass fra kommunen eller andre som ikke tilbyr lading. Det er i stor grad tilfelle for mange som bor i byen og som har beboerparkering eller boligsoneparkering eller som parkerer gratis på kommunens parkeringsplasser på ettermiddag og kveld. Etter SVs mening er det en kommunal oppgave å sørge for at disse bilistene har mulighet til lading på kommunale ladeplasser. Hurtiglading er et supplement til langsomladingen som kommunen bør tilby, siden det hverken er bra for bilen å bare hurtiglade, og fordi den begrensa nettkapasiteten i vårt distrikt gjør det krevende å bygge ut mange hurtigladestasjoner.

Tønsberg har få ladere og de er konsentrert i en del av byen. Siden kommunen ikke har investert i utstyr som gjør det mulig å betale for strømmen, tar de i stedet betalt pr time du står på ladeplass. I dag står ofte disse plassene tomme på dagtid fordi elbilister som har lademulighet hjemme, synes strømmen er alt for dyr. For de som bor i byen og som da ofte har annen parkeringsplass på dagtid, er lading om natta aktuelt. Det som gjør det  aller dyrest er at du må betale for å stå på ladeplasser også når du er fullada. Eller du kan stå opp f.eks. kl 3 om natta og flytte bilen. Å parkere bilen kl 8 til lading og hente den kl 8 neste morgen koster 180 kr. Mens du bare bruker strøm i 4-6 timer. Dette ble tatt opp i Tønsbergs Blad av en beboer i bysentrum i fjor sommer. Han påpekte da at hvis han skulle parkere bilen på kvelden og hente den neste morgen, ble strømmen ofte dyrere enn å ha bensinbil. Det oppmuntrer ikke til skifte til elbil, men det bekymrer ikke flertallet av politikerne.

I Utvalget for Miljø, Næring og Teknikk fremmet jeg et forslag om å få en sak der kommunen utredet muligheten for å ha en makspris for lading om natta. Det kunne f.eks. være at om du betalte for 5 timer så kunne du stå hele natta fram til vanlig parkeringsgebyr påløpte kl 9 neste morgen. I løpet av 5 timer vil de aller fleste bilene være fulladet. Høyre mente at et slikt forslag hadde økonomiske konsekvenser og måtte behandles i forbindelse med budsjettet. Posisjonspartiene følte ikke behov for å vite om de økonomiske konsekvensene fordi de var mot forslaget uansett.  

Heller ikke AP støttet SV-forslaget. Det forundret meg, men deres gruppeleder mente at det å bestemme en makspris mente de var noe kommunalsjefen kunne gjøre uten at det måtte en saksutredning og et vedtak til. Problemet er at kommunaldirektøren ikke viser noen vilje til å gjøre det.

Sammenligner vi med andre kommuner kommer Tønsberg dårlig ut. Både Sandefjord og Horten er mye billigere. Horten har dessuten en ordning med natt-takst slik SV ville ha i Tønsberg. Oslo er også rimeligere. Det nye borgerlige byrådet har i tillegg foreslått et tilskudd på 20% av kostnadene ved å etablere ladeplasser på private parkeringsplasser/p-hus.

Seinere i vår kommer kommunens parkeringsstrategi til behandling. SV har kommet med innspill om en mer elbilvennlig politikk. Etter vår mening bør det legges til rette for flere ladeplasser over hele byen. Det bør være en teknisk løsning som gjør at du betaler for strømmen, og ikke for parkering. Tilbudet bør være så omfattende at det er tilstrekkelig også om parkeringsplassene brukes av folk som ikke lader. En parkeringsplass i Tønsberg sentrum er attraktiv, derfor må vi sørge for at den ikke står tom på dagtid fordi det er krav om at du lader.

Formålet med å gi fordeler til elbilister, er å få flere til å gå vekk fra fossilbiler slik at klimautslippene reduseres. Det er også en fordel for fossilbilistene. Tenk deg hvor dyre bensinavgiftene måtte være i Norge hvis vi bare hadde fossilbiler og samtidig skulle kutte utslippene med 50%? Men overgangen til nullutslipp går altså ikke fort nok. En mer offensiv elbilpolitikk vil hjelpe.

Oslofjorden er fortsatt i live, men trenger livreddende førstehjelp

Det er nesten konkurranse om å uttrykke bekymring og omsorg for den kriseramma Oslofjorden. Fjorden blir ikke frisk av bekymring. Det som trenges nå er konkret politisk handling. Derfor satte Vestfold SV ned en «Oslofjord-gruppe» som har arbeidet med en uttalelse. Med i gruppa har vært Stein Vidar samuelsen fra fylkesstyret. Stein Vidar har jobba med strandsone og fjordbevaring i mange år. I tillegg var Bergljot Styrvold med. Hun er tidligere bonde, landbruksutdannet og jobber nå i landbruksforvaltninga i tillegg til å være sekretær for Bonde- og småbrukarlaget i Vestfold. Lisa Agathe Winther var med som gruppeleder i fylkestinget. Jeg var med som miljøpolitisk leder.

Stein Vidar Samuelsen, Lisa Agathe Winther og gruppeleder i Larvik kommunestyre for SV, Gunnar Eliassen på besøk på Likllevik renseanlegg i Larvik. De er i gang med å prosjektere en utvidelse for nitrogenrensing.

Lars Egeland og stortingsrepresentant Grete Wold på besøk på Lillevik renseanlegg.

Uttalelsen har vært drøftet med en rekke miljø-, klima- og friluftsorganisasjoner som har gitt gode innspill. Søndag 25. februar ble den vedtatt på Vestfold SVs årsmøte. Meninga er nå at uttalelsen skal foreslås for landsstyret i partiet for å danne grunnlag for nasjonal politikk. Her er uttalelsen:

Intensjonen er at uttalelsen skal vedtas av landsstyret i partiet så det blir offisiell SV-politikk å redde Norges mest folkerike og også mest forurensa fjord. Så langt har ingen nasjonale partier villet forplikte seg på å redde fjorden. SV skal bli det første til å forplikte seg på det.

Livet i Oslofjorden har endret seg dramatisk de siste årene. Fisken forsvinner, koraller dør, det er algeoppblomstring, tilslamming, og store deler av fjorden er nærmest død. De store synderne er nitrogenforurensing fra kloakkutslipp og avrenning fra landbruket. Tilførsel av miljøgifter og langvarig overfiske blant annet med bunntrål påvirker også miljøet i havet. I tillegg kommer nedbygging og privatisering av strandsonen, og utfylling som skader strandnære oppvekstområder for fisk.

Tiltaksplanen for redning av Oslofjorden, som ble vedtatt i 2021, har ingen forpliktende krav, har ikke blitt fulgt tilstrekkelig opp med hverken penger eller handling, men ble overlatt til den enkelte kommune, jordbruker, grunneier og private. Oppfølging av planen er mangelfull, langsom og svak. Tilstanden i fjorden har ikke bedret seg de siste årene.

Nitrogenrensing av avløp og utslipp fra skip og båter
Oslofjorden har stor betydning for mange mennesker og næringer, og er en vesentlig nasjonal transportvei for handel, produksjon og turisme. Kommunene langs fjorden har fått pålegg om nitrogenrensing fra 2030. Arbeidet med å etablere nye renseanlegg er omfattende og dyrt. Prinsippet om at kostnadene skal dekkes av befolkningen langs fjorden med skyhøye VAR-avgifter, virker urimelig da nitrogenutslipp via kloakk fra kystkommunene bare er en del av problemet. Våre naboland innførte krav om nitrogenrensing på et tidspunkt norske myndigheter ikke syntes det var nødvendig. Det var en feilvurdering, en kostnad staten mener kommunene nå skal ta alene.

I Statsbudsjettet for 2024 fikk SV inn økt satsing på nitrogenrensing (22 millioner NOK). Det er bra, men det er et langt stykke igjen. Et renseanlegg i en kommune koster opp mot en milliard NOK. Det vil også være mangel på kompetanse og teknologi når alle skal bygge samtidig.

SV vil:

• at staten tar ledelsen med en samlet plan for nitrogenrensing med statlig tilskudd til planlegging
• Det må settes krav om høyest mulig rensegrad av nitrogen.
• Alle næringsstoffene bør kunne resirkuleres til plantetilgjengelig gjødsel.
• at det etableres et fond for tilskudd og lån for bygging av selve renseanleggene
• at krav om nitrogenrensning må gjelde hele nedbørsområdet for Oslofjorden, og at man ser på mer lokale og biologisk baserte løsninger
• at utslipp av kloakk direkte til fjorden fra skip og lystfartøy må forbys, og Oslofjorden må få samme særskilte krav om rensing som gjelder for Østersjøen

Avrenning fra jordbruket
En vesentlig del av landets matproduksjon foregår i tilknytning til fjorden. Vassdragene med størst vannføring i Norge har utløp i Oslofjorden. Nedbørsområdet strekker seg fra Røros/Dovre i nord til vannskillet mot Vestlandet på Hardangervidda. Dette omfatter 118 kommuner. Derfor må fjordens helse være et nasjonalt anliggende. Vi viser til innsatsen i Mjøsa på 1970-tallet med statlige bidrag. Frivillige tiltak gjennom tilskudd er ikke nok for at tilførslene av næringsstoffer og partikler til Oslofjorden reduseres. Det må også stilles juridiske krav.

SV vil:

• jobbe for å innføre forpliktende miljøkrav i jordbruket via regionale forskrifter for hele nedbørsfeltet til Oslofjorden, med hjemmel i jordloven
• jobbe for at det stilles juridiske krav som forbud mot høstpløying, og større kantsoner
• at man gjennom jordbruksforhandlingene fortsetter å øke nivået på øremerkede midler til vannmiljøtiltak
• styrke landbrukskontorene, slik at bøndene får veiledning og opplæring, samt ressurser til kontroll
• jobbe for mer sirkulære løsninger uten så stor bruk av kunstgjødsel

Vern av økosystemet og artsmangfoldet ved og i sjøen
Områder med naturlig vegetasjon er vesentlig for å opprettholde artsmangfold, dyre- og fugleliv samt at det bidrar til å rense overvann. Det har vært byggeforbud i strandsonen siden midt på 1960-tallet. Likevel er strandsonen bygd ned i alt for stor grad. Vi er nå inne i FNs ti-år for naturrestaurering. Det må få betydning. Studier viser at tilgang til grøntareal bedrer folks generelle helse.

SV vil:     

• jobbe for atskillig større fredningsområder, spesielt for torsk
• at all fiskefangst utenom med snøre og stang må forbys, inntil fiskestammene er blitt bærekraftige
• at antallet hummerfredningssoner må utvides.
• at det settes stopp for at kommunene kan godkjenne utbyggingstiltak ved elver, innsjøer eller ved sjøen som omfatter forbud mot privat mudring som skader ålegressenger
• ha krav om 10 % naturrestaurering i strandsonen i Oslofjorden innen 2030

SV mener at det er en nasjonal oppgave å berge Oslofjorden. Til det trengs det innsats med statlige midler, det trengs strengere juridiske krav og større fart i arbeidet.

Lars Egeland. Miljøpolitisk leder Vestfold SV
Lisa Agathe Winther. Gruppeleder fylkestingsgruppa Vestfold SV
Stein Vidar Samuelsen. Styremedlem Vestfold SV
Bergljot Styrvold. Kommunestyremedlem Larvik for SV

Vedtatt på årsmøtet 2024

Klima- og naturkrisa kan ikke settes på vent

Kommunedirektøren i Tønsberg har varsla økonomisk vanskeligere tider for Tønsberg kommune. I løpet av året må det fattes vedtak om kutt i tjenester – eller økte inntekter som f.eks. innføring av eiendomsskatt. Det må fattes vedtak som strekker seg over flere år. Derfor er det viktig å skjønne at vi ikke kan utsette å gjøre noe med klimakrisa og naturkrisa til kommunen har fått orden på økonomien gjennom innsparinger i tjenestene til innbyggerne. Det må tas økonomiske grep som sørger for at vi har en kommune med muskler til å handtere både gode tjenestetilbud, klimakrise og naturkrise.

Vi er bekymret for at det nye høyre-styret i Tønsberg innebærer at alle ambisjoner om å nå kommunens klimamål, nå blir skrinlagt. Vi har mange eksempler på det.

I juni 2023 vedtok kommunestyret i Tønsberg et forslag fra SV om å bli Norges største solenergikommune.  Valgkampen hadde begynt og det var konkurranse mellom partiene om å være miljøvennlige. Etter det har det ikke skjedd noe. SV foreslo bevilgninger til solenergisatsing i sitt budsjett, men ble stående aleine. Ordføreren opplyser at det i september 2024 vil komme en sak til politisk behandling om solenergisatsingen. At utredningen vil ta nærmere halvannet år skyldes trolig ikke at man trenger tid til å forberede en så stor satsing som dette vil være om man skal nå det ambisiøse målet.

Da Utvalg for Miljø, teknikk og næring behandlet høringsuttalelse om Klimautredningen 2050, foreslo SV at administrasjonen skulle lage en sak om strategi for hvordan vi i Tønsberg kan nå målet om tilnærmet nullutslipp. KrF som tilhører posisjonspartiene stemte for dette, men vi fikk ikke Venstre med på laget så forslaget falt.

Tønsberg kommune har etablert et klimafond for organisasjoner og for næringsliv. SV ønsker at vi også skal ha en ordning der innbyggerne i Tønsberg kan søke om tilskudd for klimatiltak, eller tiltak for å produsere eller spare strøm. Derfor fremmet vi forslag i siste UMTN-møte om å få presentert en sak fra administrasjonen om dette. Det fikk ikke flertall.

Samlet sett er det planer i Vestfold om å ødelegge like mye natur de neste 20 årene som vi hittil har beslaglagt i hele perioden det har bodd mennesker i Vestfold. Dette må stoppe. Likevel planlegges flere næringsarealer som vil beslaglegge natur. I bysentrum foreslås et hotellprosjekt på Korten som innebærer bebyggelse nærmere fuglereservatet og vannkanten.  Høyre-partienes forslag til kommuneplan innebærer at flere naturområder blir brukt til bolig og næring. Det jobbes stødig videre med Veipakke Tønsberg som vil innebære både økte klimautslipp og bygging av veier som ødelegger viktige naturområder.

Nylig sørget høyre-partiene for at byutviklingsplanene i Storgata som bl.a. innebærer at viktige tiltak for å handtere overvann som vi ikke vil ha i kloakken, blir satt på pause. Vi får ikke et blomstrende næringsliv i Tønsberg gjennom å spare slik at de slipper å betale eiendomsskatt, men gjennom at vi har en kommune som tilrettelegger for at byen blir attraktiv gjennom bl.a. byutviklingstiltak.

Christina Grefsrud Halvotrsen – gruppeleder for SV i Tønsberg kommunestyre

Lars Egeland, medlem i UMTN og kommunestyremedlem for SV i Tønsberg

Hvordan når vi målet om tilnærma nullutslipp i 2050?

Norge skal ha kuttet sine klimagassutslipp med ca 95% innen 2050. Det er lovfestet i Klimaloven. Hvordan det kan skje, er beskrevet i NOU 25:2023 Omstilling til lavutslipp. Tirsdag behandlet Utvalg for Miljø, Teknikk og Næring i Tønsberg en høringsuttalelse til NOU-en. Det var symboltungt at møtet måtte være digitalt på grunn av ekstremnedbøren med snø som rammet distriktet vårt denne uka. Klimaendringene slår allerede inn over oss, denne gang med nedbør og kulde. 2023 har globalt vært et år der ekstremværvarslene nærmest har stått i kø. 2023 det varmeste året som er målt. Om noen få år vil vi likevel tenke tilbake på året som et fortsatt kjølig år.

I Tønsberg kommune har vi et mål om 60% kutt innen 2030, det utgjør 90.000 tonn CO2. Med de tiltakene kommunen har gjennomført, er det fortsatt et gap på nærmere 79.000 tonn. Høringsuttalelsen som ble enstemmig vedtatt, viser at det er et stort gap mellom prat og handling også lokalt. Jeg foreslo derfor at vi skulle få en sak om en strategi for at kommunen kan nå nullutslipp i 2050. AP, MDG, KrF og SV stemte for dette, men Venstres stemme mot, sammen med FrP og Høyre, avgjorde at det ikke kommer på dagsordenen.

Vi har liten tid og store utslipp som må kuttes. Nasjonalt har vi etter at Klimaloven ble vedtatt, brukt opp 20% av tida vi har, mens vi bare har kutta 5% utslipp.

For hvert år vi somler, blir det kortere tid. Klimautvalget 2050 viser likevel at det fortsatt er mulig.

At vi skal kutte nesten alle utslipp, må bety en total endring av klimadebatten. Når Sylvi Listhaug angriper «symbolske og dyre klimakutt» blir dette meningsløst når alt skal vekk. Vi må snu dagens tankegang fra å tenke «hva skal kuttes?» til å tenke «hvilke ørsmå utslipp kan vi beholde?».

Klimautvalget mener at det er en sektor som bør få slippe ut CO2 i 2050. Det er landbruket. Vi trenger mat også i 2050, og det vil medføre noe klimagassutslipp som metan og lystgass. Nasjonalt utgjør landbruket 10% av utslippene. I Tønsberg utgjør de en større andel. Landbruket må også redusere utslippene, viktigst gjennom redusert husdyrhold og overgang til mer plantebasert produksjon.

Oljesektoren står for 25% av alle utslipp. Utvalget foreslår stopp i all oljeleiting og tildeling av nye felt. Så må vi se på hvordan oljeindustrien kutte sine utslipp. CO2-fangst kan være en løsning, men man klarer ikke å fange alt. Derfor må størsteparten av næringen avvikles, noe som også vil følge av at bl.a. samferdselen må bli en nullutslippssektor.

Veitrafikken står for 18 % av totale utslipp. I en kommune som Tønsberg utgjør veitrafikken en mye større andel. Det er helt nødvendig å få større fart i overgangen til nullutslippskjøretøy og overgang til buss, sykkel og gange.

Industri og bergverk står for ca 18% av utslippene. Her har det skjedd store reduksjoner de siste åra. Potensialet for ytterligere kutt er store, men krever at det er tilgjengelig elektrisk energi til å erstatte fossil. Vi styrer mot et underskudd på rein energi samtidig som halvparten av energien som brukes fortsatt er fossil. I det sentrale nettet i Vestfold er det ikke kapasitet til overgang fra fossil energi til fornybar de neste 12 åra. Vi er derfor avhengig av økt lokal energiproduksjon. Det kan skje fra sol, jord og vind.

Kommunepolitikere har en nøkkelrolle i klima-omstillinga. Det er i stor grad kommunene som bestemmer over arealene. De fleste av disse avgjørelsene binder oss til handlingsmønstre for opp til 100 år fram i tid. Det betyr at vi kan låse framtidige generasjoner til hvordan de skal oppføre seg, hvor de skal bo, hvor de skal handle og forflytte seg. Det kan bety å binde framtidige generasjoner til måter å leve på som ikke er i tråd med lavutslippssamfunnet vi skal ha om bare 26 år. De storstilte planene for veiutbygging i Tønsberg-distriktet er et godt eksempel på det.

Det er all grunn til å være bekymra for nedbygginga av natur. Naturen er viktig for å binde opp og lagre CO2. I den internasjonale naturavtalen som ble framforhandla i Montreal i 2022, forplikter Norge som til å bevare eksisterende natur og restaurere ødelagt natur. Også her er kommunepolitikerne som avgjør om vi når målene. NRK har nylig vist at kommunenes bit-for-bit-utbygginger samlet betyr en enorm rasering av naturen.

Klimautvalget mener derfor det bør legges tydeligere nasjonale rammer for kommunene. Det må klargjøres hvilket omstillingsansvar stat, fylkeskommune og kommune har. Klimaloven presiserer ikke kommunenes rolle, og Klimautvalget foreslår at loven endres så det kommer tydeligere frem, ikke minst for å hindre ødeleggelse av natur. Med knappe naturressurser mener utvalget av bruk av nye arealer må forbeholdes til produksjon av ny rein energi gjennom sol- eller vindparker.

Klimautvalget peker på at det er et stort misforhold mellom ambisjonene i klimapolitikken og vedtatte tiltak. Det gjelder nasjonalt og lokalt. Det truer troverdigheten til klimapolitikken. Vi er derfor nødt til å gå fra ord til handling.

KrF avgjør framtida for romfolkene på Trettepletten

Det var nære på at vi fikk flertall i kommunestyremøtet 13. desember for å fortsette å gi et tilbud til rom-folk på Trettepletten. Til slutt ble det KrF som avgjorde at det ble nedleggelse, men først 1. juni. Christina Grefsrud Halvorsen, Cristine Andersen og jeg har sendt et innlegg til Tønsbergs Blad om saken.

Av Christina Grefsrud Halvorsen, gruppeleder SV, Christine Andersen Cederborg, medlem for Sv i Råd for personer med funksjonsnedsettelse og Lars Egeland, kommunestyremedlem SV i Tønsberg

Kommunestyrets avstemning om nedlegging av tilbudet til rom-folk på Trettepletten, ble mer spennende enn det så ut før møtet. Før møtet hadde MDG, Rødt og INP varslet at de ville støtte SVs forslag om å opprettholde tilbudet. Under møtet snudde Venstre og ville støtte forslaget. Arbeiderpartiet varslet om at deres gruppe var delt. Etter et gruppemøte kom Høyres Lena Fahre på talerstolen og sa at også flere i Høyre ville stemme for opprettholdelse. Det holdt likevel ikke, siden KrF – av alle partier – stemte for nedlegging.

Da tilbudet til rombefolkningen ble opprettet i 2014 var det også splittelse i mange partier, men altså med motsatt resultat. I Tønsbergs Blad ser vi blant annet at tidligere ordfører Petter Berg kaller det et trist vedtak.

Kristelig Folkeparti argumenterte med at det innebar en forfordeling av rom-folkene å gi dem et eget tilbud, når mange andre får mindre hjelp. Vi var mange som reagerte på at man på den måten satte vanskeligstilte grupper opp mot hverandre. KrF foreslo riktignok at tilbudet ikke skulle nedlegges 1. januar slik kommunedirektøren hadde foreslått, men at vi skal vente til 1. juni. De mente det var umenneskelig å hive folk på gata i vinterkulda. Hva med neste vinter da, spurte vi fra SV?

Det fikk vi ikke noe svar på. Men det er åpenbart at flertallet som stemte for nedlegging av tilbudet, mener at det er mulig for rom-folkene å finne andre alternative overnattingsplasser, bare de får litt tid på seg. Det er nok temmelig naivt. Dette er ikke folk som kommer til å kunne leie seg leiligheter eller som har råd til å bo på campingplasser. Det er også naivt å tro at om Trettepletten blir nedlagt, så slutter de å komme hit.

Rom-befolkningen er blant de mest utsatte i Europa. De har vært, og er fortsatt utsatt for rasisme. De har dårlige levekår, ofte vanskeligheter med å få jobber og deres kultur som reisende har man forsøkt å knuse. Forfølgelsen av rom-befolkningen tok ikke slutt med Hitler-regimet som prøvde å utrydde dem.

De har ikke krav på støtte fra kommunen. Men å vise medmenneskelighet med folk som oppholder seg her, er noe helt annet. Det er ikke et luksustilbud på Trettepletten. Vi burde ikke sette hjelp til romfolket opp mot andre hjelpetrengende. Dessuten vil det å gi et tilbud på Trettepletten i stor grad være en hjelp til oss selv ved at vi unngår villcamping og forsøpling som var noe av bakgrunnen for at tilbudet ble oppretta.

Tønsbergs Blad skriver på lederplass at kommunen har kjøpt seg tid, ved at avviklinga først skal skje 1. juni. Kommunedirektøren skriver i sin saksutredning at tilbudet kan opprettes på nytt om det viser seg at det er behov for det. Vår sterke oppfordring er at om flertallet i kommunestyret fortsatt står på at tilbudet bør nedlegges, så bør det kun «fryses», slik at ingen tiltak blir gjort som hindrer raskt gjenåpning. Dette er et ansvar som spesielt hviler på KrF som er på vippen i denne saken, og som ellers er et parti som snakker mye om medmenneskelighet.

SV sitter med nøkkelen til ny Vestfoldbane

Sosialistisk Venstreparti sitter med nøkkelen til åpning av en moderne Vestfoldbane innen rimelig tid. Det er Høyre-politikeren Bjørn Hoelseth som konstaterer dette. Bakgrunnen er selvfølgelig at SV gjennom mange år har prioritert jernbane-utbygging, samt at SV er forhandlingspartner for AP/Sp-regjeringa om statsbudsjett.

Gjennom åra er det mange som har sviktet Vestfoldbanen. For bare å se på de siste åra, så sørget KrF-leder og samferdselsminister Hareide for at traseen Sandefjord-Larvik ble tatt ut av Nasjonal Transportplan. Også traseen fra Tønsberg til Stokke er lagt død, men her bidro stortingspolitikere og lokalpolitikere godt ved å skyte ned Bane Nors forslag til trase.

I regjeringas forslag til statsbudsjett for 2024 mangler det midler til god framdrift på planlegging av traseen Stokke-Sandefjord. Bjørn Hoelseth er bekymret for om SV vil gjøre noe med det. Omtrent samtidig med Hoelseths innlegg la SV fram sitt alternative statsbudsjett. Der er det stor ekstra-satsing på vedlikehold av jernbanen, midler til elektrifisering av strekninger som ennå har diesel-lok – og 90 millioner til planlegging av traseen Stokke-Sandefjord. SVs alternative statsbudsjett danner grunnlaget for SV i forhandlingene med regjeringa som starter denne uka.

Tønsberg er en viktig stasjon på Vestfoldbanen. I jernbanekretser sprer det seg en tanke om at vi må nøye oss med dobbeltspor fra Oslo til Tønsberg. Det er også kommet forslag om at Sørlandsbanen bør legges ned. Trafikkgrunnlaget der svikter på grunn av at veiene er blitt så gode. Sånn tenker ikke SV: Vi vil ha dobbeltspor på hele strekninga til Skien, og vi vil ha en forbindelse over til Sørlandsbanen. Slik kan vi få en moderne jernbane fra Oslo til Stavanger som betjener halvparten av Norges befolkning.

Til våren kommer det et nytt forslag til Nasjonal Transportplan. SV vil gjerne lage en avtale med regjeringa om denne planen, og håper at vi på den måten kan sørge for å få hele Vestfoldbanen inn i planen igjen. Vi skal gjøre vårt, men også andre partier, organisasjoner og foreninger må opp på barrikadene sammen med oss.

Det finnes virkelig naken-biblioteker

I 2022 hadde Lillestrøm bibliotek en nyhet at de ville begynne med et eget tilbud til naturister i form av at biblioteket i deler av åpningstida skulle være forbeholdt nakne brukere. Det var selvsagt en aprilspøk. Nå lanserer Lillestrømbibliotekene i stedet naturist-kino i samarbeid med oslo Naturistforening. Om du ikke kan gå naken på bibliotek i Norge, så er det i USA  5 bibliotek som er forbeholdt nakne brukere. Bibliotekene er laget for å være et tilbud til forskere som vil ha kunnskap om naturistbevegelsen og nakenhet, og de befinner seg på ulike naturist-leire rundt i USA. Det er ikke alle som synes det er like greit å gå nakne i biblioteket. Derfor planlegges det nå å lage et nytt bibliotek som skal være et tilbud også til påkledde brukere.

 Det er stiftelsen B.E.A.C.H.E.S som planlegger å lage et åpent naturistmuseum og bibliotek i Miami. Biblioteket vil være i nærheten av den store og kjente nakenstranda Haulover Beach, men vil ligge på den «påkledde» delen av Miami Beach. I tillegg til museum og bibliotek vil det også være mulighet for workshoper, arrangementer og undervisning. Det vil være et tilbud til allmennheten, offentlige myndigheter og de flere millioner nakenbadere som hvert år besøker Haulover Beach, sier Andrew L. Lluberes som er styremedlem i stiftelsen. I biblioteket vil de kunne granske og oppleve den rike naturist-historien gjennom dokumenter, kunst og fotografier.  

B.E.A.C.H.E.S. er en forkortelse for Beach Education Advocates for Culture, Health, Environment and Safety. Utover å propagandere for nakne strander jobber stiftelsen med tilgang for funksjonshemmede til strender, samt bevaring av biologisk mangfold og naturmiljø.

Fire av de andre naturist-bibliotekene i USA er tilknyttet regionale naturistforeninger. Det femte er knyttet til Naturist Education Foundation, som er en nasjonal stiftelse som har sitt utspring i  Free-Beach-bevegelsen på 1980-tallet som ikke kjempet for å ha egne naturist-steder, men som kjempet for retten til nakenbading på alle offentlige strender.

De fem bibliotekene er alle medlemmer i den amerikanske bibliotekforeningen. De har også etablert et eget konsortium – The Nudist Research Library Consortium. Der samarbeider de om digitalisering og tilgjengeliggjøring av bibliotekenes analoge materiale. Den canadiske naturistforeningen har nylig besluttet at deres bibliotek også skal tilslutte seg konsortiet. Bibliotekene blir mye brukt av forskere fra flere fagmiljøer – historikere, antropologer, sosiologer, samt forskere innen medisin og helse. En gruppe forskere har etablert «Professors & Researchers Special Interest Group of The Naturist Society. De har selv utarbeidet mye dokumentasjon om naturisme, i tillegg til at de har jobbet for å bedre forsker-tilgangen til de etablerte naturist-bibliotekene.

Brian Hoffmann som er professor i medisinsk historie, ga i 2015 ut boka Naked: A Cultural history of American Nudism. Han brukte American Nudist Research Library i Florida i arbeidet med boka. «Mens man ellers blir bedt om å ta på seg hvite hansker for å bla i de gamle dokumentene, ble jeg her bedt om å ta med et håndkle å sitte på», forteller han. Han hadde blant annet gått inn i dokumentene i kampanjen mot den amerikanske naturisten Maurice Parmelee som ble beskyldt for uamerikansk virksomhet. Parmelee hadde i 1931 publisert boka «Nudism in modern life». Flere kongressmenn var oppbrakt over at boka inneholdt et bilde av en naken kvinne som kastet spyd, fotografert forfra. Problemet var bare at dette bildet var tatt ut av boka i kongressbiblioteket. Jeg bestilte fjernlån, bare for å oppdage at jeg da også fikk et eksemplar av boka der dette bildet var fjernet. Det var tydeligvis ettertrakta av kongressmenn og bibliotekbrukere. Et uskadd eksemplar fantes imidlertid i naturist-biblioteket i Florida.

Det omstridte bildet i Maurice Parmalees bok fra 1930

Når det gjelder Europa så er det etablert et Dokumentasjonssenter for naturisme for Øst- og Sentral-Europa i Athen. I Tyskland har Biblioteket ved Institutt for Sportsvitenskap ved Universitetet i Hannover et eget ansvar for naturisme, mens i Frankrike drifter Universitetsbiblioteket ved Descartes-universitetet i Paris et eget senter for naturist-dokumentasjon.

Kan energiparken på Rygg gjenvinningsstasjon produsere sin egen strøm med sol- og vind?

På Rygg har Vestfold-kommunene en enestående miljøpark som produserer utslippsfri biogass til busser, renovasjonsbiler og andre tunge kjøretøy. Avfallsselskapet Vesar har arbeidet med planer om å bli selvberget med rein elektrisk energi gjennom vind- og sol. Dette støtter SV og vi vil fremme forslag om mer energiproduksjon på Rygg fra Tønsberg kommune. Slike tiltak er helt nødvendig når Statkraft har nedlagt etableringsforbud mot ny næringsvirksomhet som krever strøm de neste 12 åra.

Hva slags vind- og solenergiproduksjon som kan være aktuelt på Rygg, må utredes og fremmes som byggesak i Tønsberg kommune. Vi må få vurdert om det er miljø- eller naturkonflikter knyttet til dette.

Tønsberg SV har fått vedtatt at Tønsberg skal bli Norges største solenergikommune. Tønsberg har ingen egen kraftproduksjon i dag, men gode forutsetninger for solenergi. Da må vi få en helhetlig oversikt over egnede steder før vi tar avgjørelser. Tønsberg SV ønsker i første rekke at solcelleanlegg skal komme på hustak og allerede utbygde tomter. Andre forslag for solceller er på store parkeringsplasser, langs E18 etc.

Vi trenger utredning på mange steder, også på miljøparken på Rygg.

Hafslund har i 2023 igjennom sitt solselskap Solway sett beregnet solenergi fra takflater på Rygg Miljøpark og har anslått 1,2 GWh i året. I tillegg kan man vurdere områder på bakken som kan egne seg til solceller. Potensialet for solceller er ikke nok til å forsyne Miljøparken med strøm, men kombinert med vindkraft er det nok.

Hafslund har i 2023 beregnet at en til to vindmøller plassert på Rygg vil kunne generere opp til 30 GWh/år. Det er ikke konflikter knytta til friluftsliv ved en plassering tett på Miljøparken. At toppen av vindmølla blir synlig fra E18 kan være en viktig markedsføring av Rygg Miljøpark og av Tønsberg som en kommune med ambisjoner for miljø og klima.

Den Magiske Fabrikken har nå et strømforbruk på ca. 11 GWh/år i forbindelse med produksjon av biogass på 110 GWh/år, det vil si 11 millioner Nm3 Biometan. Strømmen går hovedsakelig til hygieniseringsprosessen, men også noe til flytendegjøring av biogass og andre prosesser som forbehandling mm

Det betyr at med sol og vind kan man produsere mer rein elektrisk strøm enn anlegget i dag bruker. Det er nødvendig fordi det er store utviklingsmuligheter på Rygg som vil kreve mer energi.

Men man kan lagre strøm i biogassen. Da konverteres overskuddselektrisitet fra vindmøller til biogass med bruk av elektrolyse av vann. Dette innebærer å bruke elektrisiteten til å splitte vann (H2O) inn i hydrogen (H2) og oksygen (O2). Hydrogenet kan deretter brukes som en kilde til biogassproduksjon.

Hydrogenet som er produsert gjennom elektrolysen, kan blandes med karbondioksid (CO₂) og brukes som råstoff i en biogassreaktor. Gjennom anaerob nedbrytning av organisk materiale i biogassreaktoren, produseres biogass, som hovedsakelig består av metan (CH4) og karbondioksid (CO2). Biogassen kan da gjøres flytende og lagres for distribusjon og salg slik som det er muligheter for i dag.

Økt sirkulær matproduksjon: Den Magiske fabrikken har over 11.000 tonn grønn Co₂ som det er viktig å utnytte, som bør gå til norsk sirkulær matproduksjon i stor skala, f.eks. 200 mål med sirkulære veksthus på areal som er satt av på Rygg Miljøpark istedenfor at det omdannes til biogass sammen med produsert hydrogen fra elektrolyse for å lagre strøm når det er overproduksjon. Dette vil skape størst klimaeffekt og flest arbeidsplasser gjennom å etablere storskala industrielle veksthus med bruk av grønn Co₂ og biogjødsel fra Den Magiske Fabrikken.

Tønsberg er aksjeeier i Vesar og grunneier på Rygg, og er derfor i en nøkkelposisjon for å realisere sol og vind på Rygg. SV vil derfor gjennom Tønsberg kommune ta initiativ til å stille krav om utbygging av sol- og vindenergi på Rygg! Vi ønsker å fremme saken overfor Vesar, deretter må den gå gjennom vanlig byggesaksbehandling i Tønsberg som sikrer medvirkning.

Alarm om stans i det grønne skiftet og for nytt næringsliv

Nettselskapet Lede og Statkraft har varslet full etableringsstans for industri og næringsvirksomhet i Vestfold de neste 12 åra – altså fram til 2035.

Problemet er for dårlig nettkapasitet og for lite lokal energiproduksjon. Nyhetene setter en stopp for muligheten til å nå klimamålene ved å erstatte den halvparten av dagens energiproduksjon som er fossil, med rein elektrisk kraft. Vi har ikke tid til å vente på nettutbygging. Vi må gjøre et krafttak for å øke den lokale energiproduksjonen og for å spare strøm der det er mulig.

Økt lokal energiproduksjon vil i praksis i Vestfold si solenergi eller vindkraft. Statnett mener at ny produksjon av strøm må komme i tilknytning til nytt forbruk, og nytt forbruk må legges tett til ny energiproduksjon. Altså at næringsvirksomhet som skal etableres må produsere energien der næringsvirksomheten skal pågå. Det betyr at skal vi få omstilling og ny næringsvirksomhet, må energiproduksjonen skje i bakgården.

Ifølge Statnett kan Grenland og Vestfold bli flytta fra dagens prisområde NO2 til prisområde NO1 og danne et isolert høyprisområde sammen med Oslo, Akershus og Østfold.

Varselet fra Lede og Statkraft er et alarmsignal til de nye kommunestyre- og fylkespolitikerne om å handle. Skal vi ha noen sjanse til å erstatte den halvparten av energiforbruket som er fossilt, med elektrisitet – må vi ha storstilt energiøkonomisering – men også ny lokal energiproduksjon. Det er nødvendig med utbygging av nettet, men vi kan ikke sitte å vente.

Kommunestyret i Tønsberg fattet før valget en prinsippbeslutning om at man ønsket å bli Norges største solenergikommune. Kommunens administrasjon utreder hva dette innebærer. Det var vi i SV som fremmet forslaget. Vi ser for oss at kommunen må jobbe tett med selskaper innen solbransjen for å få til storstilt utbygging. Det er minst kontroversielt å bygge ut på såkalte «grå områder». Det betyr takflater eller allerede disponert grunn.

Problemet er at det er over fire ganger så dyrt å produsere solenergi på tak, som det er å produsere fra bakkemonterte anlegg. Trolig må vi gjøre begge deler. Bakkemonterte solenergi betyr ikke varig omdisponering av grunnen. Det skal ikke legges asfalt, bare monteres solenergipaneler som til og med kan monteres slik at jorda kan brukes til beitedyr og grasproduksjon.

Vi er spent på oppfølgingen av det ambisiøse solenergivedtaket. Det var SV som fremmet forslaget. Vi ser for oss at kommunen sammen med selskaper innen solbransjen legger til rette for storstilt utbygging av takflater i store områder. Samtidig mener vi at kommunen må kartlegge områder som kan være egna for bakkemontert solenergiproduksjon.

(innlegget har også stått i Tønsbergs Blad)